I går var jeg altså med Marianne. Det ble ikke noe shopping, gitt! Abstinenser! Hun kom så sent, og vi skulle jo på teaterforestillingen "Askepop" kl. 16.00, og måtte være der 45 min før for å hente billetter. Så vi spillte litt Wii isteden. Så dro vi for å hente billetter, og det var nesten ingen som hadde kommet. Plutselig ringte Nora, og jeg trodde det var jeg som ringte henne (jeg har nesten alltid mobilen på lydløs - jeg vet ikke hvorfor), så jeg la på. Men hun hadde jo ringt meg, så hun ringte Marianne isteden. Så spurte hun hva vi skulle i dag, og vi svarte at vi skulle se på. Sa sa hun "Åja, det skal jeg og!!" men hun trodde det begynte klokka 19.00! Så hun hadde ikke stelt seg eller noe. Også måtte hun ta bussen. Da måtte vi (igrunn jeg, for Marianne turte ikke si noe) bestille billetter for henne. Jauda, vi ordner opp! Så Nora kom, da. Bedre sent enn aldri?
Forestillingen var topp, bedre enn de siste to jeg har sett av gruppa. Det er en teatergruppe for barn, og de er veldig flinke til å synge og spille. Det handlet om en jente som het Mille, som ville bli musikalstjerne, men hun var ganske fattig og hun og moren (spilt av min venninne) måtte vaske for å få penger. På jobb så musikalstjernen, Johnny Rocket (alle jenters drøm) Mille, og forelsket seg. Senere lånte moren til Mille penger av sin rike søster for å åpne en melkebar de skulle drive for å tjene penger til å dyrke Milles karriere. Imens leter Johnny etter Mille. Han vil ha en jente som liker han for den han er. "Melkepop" ble en stor suksess, men en stormfull dag, da moren skal opp til søsteren sin for å levere pengene hun skylte ble hun påkjørt. Det skjedde også mye oppe ved "Perleporten", porten til himmelen. En rocke-fe skal opp til engleeksamen skal passe på Mille, og de to forelsker seg, selv om ikke Mille kan se ham. St. Peter og Gabriel sa masse morsomt. :) Det skjedde masse, litt vanskelig å fortelle alt og forvente at folk skal kunne henge med, men forestillingen var altså veldig morsom og bra!
Marianne sov hos meg, og på kvelden da vi hadde lagt oss lå vi å prata i mange timer. Vi mimra og snakka om alt mellom himmel og jord, egentlig. Så så Marianne på klokka, og bare "Oi, den er jo halv fire!" og da var det på tide å legge seg. Det var kos, da! <3
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar